grunndrag
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. svensk grunddrag
BETYDNING OG BRUK
1
fremtredende, dominerende egenskap
; grunntrekk
SITATER
-
[de] er efter grunddragene i sit væsen egte norske bønder| fra Moltke Moes fortale
-
Theodor Benfey (1809–81) mente at så godt som alle eventyr i sine grunndrag stammer fra India
2
særlig i flertall
viktigste trekk, punkt, moment
; hovedtrekk
; hovedpunkt
EKSEMPEL
-
grunndragene i Kants moralfilosofi
SITAT
-
vi har nu gjennemgått eller berørt det vesentlige av Anatole Frances verk, og grunndragene … skulde [nå] kanskje være klare