grunker - Det Norske Akademis ordbok

grunker

substantiv

BØYNINGgrunkene

bestemt form flertall

grunkene

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[gru`ŋkər], [gro`ŋkər]

ETYMOLOGI

fra svensk dialekt grunker 'eiendeler; oppsparte midler', beslektet med eldre svensk grunk 'bunnfall'

BETYDNING OG BRUK

foreldet

sammensparte penger som man (gjerrig) oppbevarer (bortgjemt på kistebunnen)

SITAT

[de] ruget over sine grunker og sine sedvaner

(Kristian Elster Samlede Skrifter I 33)

foreldet

(oppsparte) pengemidler

SITATER

[de] vare komne til grunker

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 173)
[et kompani] som ejed store grunker

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 24 1873)
muligens havde han grunker, min gode hr. Pellesen

(Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 75 1908)

i nyere tid, slang

penger

; kroner

SITATER

en må ha grunker for å farte omkring

(Axel Jensen Ikaros 25 1957)
Proffen tella grunker

(Ingvar Ambjørnsen Flammer i snø 96 1992)
noen penger hadde jeg spart opp, men det var ikke mange grunkene

(Skriv selv 43 1974)
men du har betalt 120 grunker for denna driten

(Kyrre Andreassen Det er her du har venna dine 53 1997)