grunker
substantiv
UTTALE[gru`ŋkər], [gro`ŋkər]
ETYMOLOGI
fra svensk dialekt grunker 'eiendeler; oppsparte midler', beslektet
med eldre svensk grunk 'bunnfall'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
sammensparte penger som man (gjerrig) oppbevarer (bortgjemt
på kistebunnen)
SITAT
-
[de] ruget over sine grunker og sine sedvaner
2
foreldet
(oppsparte) pengemidler
SITATER
-
[de] vare komne til grunker
-
[et kompani] som ejed store grunker
-
muligens havde han grunker, min gode hr. Pellesen
3
i nyere tid, slang
penger
; kroner
SITATER
-
en må ha grunker for å farte omkring
-
Proffen tella grunker(Ingvar Ambjørnsen Flammer i snø 96 1992)
-
noen penger hadde jeg spart opp, men det var ikke mange grunkene
-
men du har betalt 120 grunker for denna driten