Det Norske Akademis Ordbok

grundling

grundling 
substantiv
BØYNINGen; grundlingen, grundlinger
UTTALE[gru`nliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form grundling, etter tysk Gründling, avledet av Grund 'grunn'; jf. grunn
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 sandkryper