grunden
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gru`n:(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til grunde, eldre form
av grunne
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
det å grunne, gruble
; fundering
SITAT
-
der gik en grunden i hans ansigt| et grunnende uttrykk