Det Norske Akademis Ordbok

grum

grum 
adjektiv
BØYNINGgrumt, grumme
UTTALE[grum:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med gram og grim; samme ord som grom
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 grusom
; ubarmhjertig
SITATER
  • foreldet
     
    Schillers «Die Räuber» … ennuyerede mig stærk, da den var grumme lang og gaves på tydsk
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 39)
  • foreldet
     
    det [er] heller ikke saa grumme dristigt
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 109)
  • han var blandt vilde kæmper den grummeste bersærk
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 67)
  • det første grumme rovdyr var betvunget
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 167)
  • mørk er du Skreya, mørk som din grumme navne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 99)
  • hendes far var ond og grum og havde spærret hende inde i et taarn
     (Amalie Skram Samlede Værker II 329)
  • hun er likefrem fredelig i sin grumme ondskap
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 76 1917)
  • du talte saa grumme ord til mig
     (Sigrid Undset Husfrue 399 1921)
  • saa mindtes hun [den døde] Arnes aasyn i kirken, koldt og grumt
     (Sigrid Undset Kransen 113 1920)
  • en grum misgjerning
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 115 1919)
  • staden Betulua … beleires av Nekukadnezars grumme hærfører Holofernes
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 211)
  • [eieren av eplehagen] var en grum krigsherre, og fikk han chansen tok han bitter hevn [på de som gikk på slang]
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 157 1949)
  • den grumme fader kommer i de amorøses veg
     (Truls Gjefsen Syng liv i ditt liv! 87 1998)