grovning substantiv BØYNINGen; grovningen, grovninger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall grovningen ubestemt form flertall grovninger UTTALE[gro`vniŋ] ETYMOLOGI avledet av grov med suffikset -ning BETYDNING OG BRUK skomakerfag fuge skåret i sålingslæret til å legge sømmen i (så den ikke synes) ; riss
