Det Norske Akademis Ordbok

grovning

grovning 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; grovningen, grovninger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grovningen
ubestemt form flertall
grovninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gro`vniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av grov med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
skomakerfag
 fuge skåret i sålingslæret til å legge sømmen i (så den ikke synes)
; riss