Det Norske Akademis Ordbok

groupie

groupie 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; groupien, groupier eller groupies
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
groupien
ubestemt form flertall
groupier eller groupies
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gru:´pi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk groupie, avledet av group '(pop)gruppe'
BETYDNING OG BRUK
person, oftest jente eller ung kvinne, som søker kontakt med og er seksuelt tilgjengelig for popstjerner eller andre berømte personer
SITATER
  • Pussycats hadde røde sløyfer i håret og medbragte groupies fra Sverige
     (Dagens Næringsliv 04.08.1990/18)
  • Jerry Hall … innrømmer at hun engang kom i slagsmål med en «groupie» som la seg etter ektemannen Mick Jagger
     (VG 01.09.1995)
  • det eneste vi virkelig mangler nå for å bli verdens beste band, er groupies! Det er på antallet groupies du kan se hvor bra et band er!
     (Gaute Bie Pure Popmusicbaby! 21 2003)