Det Norske Akademis Ordbok

grotter

grotter 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; grotteren, grotterer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grotteren
ubestemt form flertall
grotterer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grå`t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av grotte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som driver grotting