grot
substantiv
BØYNINGen; groten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
groten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gro:t]
ETYMOLOGI
fra svensk grot i samme betydning, dannet ved sammentrekning av ordene gren, rot og (träd)topp
BETYDNING OG BRUK
skogbruk
hugstavfall i form av grener, røtter, topper o.l.
SITATER
-
uønsket trevirke fra hogstflater (såkalt grot) utgjør en voldsom uutnyttet energiressurs(Romerikes Blad 27.12.2010/18)
-
[skogselskapet] har flishoggere som tar seg av groten som blir lagt opp langs linja(Nationen 26.01.2011/12)
-
grot kan være et viktig råstoff for å produsere bioenergi(Aftenposten 16.12.2014/13)