Det Norske Akademis Ordbok

groom

groom 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; groomen, groomer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
groomen
ubestemt form flertall
groomer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gru:m]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk groom
BETYDNING OG BRUK
om britiske eller britiskpåvirkede forhold
 stallgutt
; rideknekt
; hestepasser
; medhjelper i hesteekvipasje
SITATER
  • i Nordens tarvelige krog vi sværme for en pragte-etage, for jæger, groom og eqvipage, og tage resten som et aag
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 241)
  • kusk og groom [sitter] på bokken i glittrende livréer
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 97)
  • en groom skulle være liten, for å få hestene til å virke ekstra store
     (Aftenposten Aften 12.12.1986/2)