gro substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[gro:] ETYMOLOGI til gro (verb) BETYDNING OG BRUK 1 det å gro ; spiring ; vekst SITAT fjorgamle hasselnøtter i gro (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 120 1918) 2 spirende, voksende gress ; groe SITATER det lugtet av gro, det sang av løste hækker (Sigrid Undset Husfrue 339 1921) en sval og syrlig lugt av gro (Sigrid Undset Vaaren 108 1914) 3 plankton ; groe SITAT plankton … fiskerne kaller det «gro i sjøen» (A.W. Brøgger Det norske folk i oldtiden 24 1925)
