gringo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gringoen, gringoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gringoen
ubestemt form flertall
gringoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gri´ŋgo]
ETYMOLOGI
fra spansk gringo, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
om søramerikanske forhold, nedsettende
hvit utlending (særlig amerikaner eller engelskmann)
SITATER
-
gutten var begeistret over å tjene en hel peso bare for å vise en gringo noen gamle graver
-
De er en fordømt gringo – en helvetes americano
-
søramerikanernes velutviklede fiendtlighet mot «gringoene» i nord(Arbeiderbladet 1988/263/12/5)