Det Norske Akademis Ordbok

grevling

grevling 
substantiv
BØYNINGen; grevlingen, grevlinger
UTTALE[gre`vliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk grevel, grevink; beslektet med grave
BETYDNING OG BRUK
rovdyr i mårfamilien med bred kropp, korte ben og svart- og hvitstripete hode
 | vitenskapelig navn Meles meles
SITATER
  • grævling og gaupe og bamse
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 283)
  • overført
     
    at ligge og rode efter grævlinger har aldrig været min lyst
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 56 1874)
     | rømlinger som har gjemt seg vekk
  • jf. låttittelen
     
    Grevling i taket
     (Knutsen og Ludvigsen 1974)
  • hele slottet luktet av villsvin og grevlinger som undergraver jorden
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 188 1991)
  • jf.
     
    «grevlingene» som de adelige ble kalt
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 200 2000)
  • i grevlingen, ble vi fortalt, var det skarpe tenner, villskap og raseri
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)