Det Norske Akademis Ordbok

grenader

grenader 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; grenaderen, grenaderer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grenaderen
ubestemt form flertall
grenaderer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grenade:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Grenadier, fra fransk grenadier, grunnbetydning 'soldat utdannet i å kaste håndgranater', avledet av grenade 'granat'
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, om eldre forhold
 soldat i elitekorps (uttatt etter størrelse, høyde eller militær dyktighet)
SITATER
  • et kompagni nationale grenaderer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 278)
  • han [svor] som en grenader
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 38 1900)
  • flaskerne stod ranke og spænstige som grenaderer nedover bordet
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 125 1925)
  • han [hadde] tenkt på å verve seg til hæren og bli grenader
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 200 1985)
2 
om eldre utenlandske forhold
 håndgranatkaster eller geværgranatskytter
3 
militærvesen, i Norge fra 1960
 vervet soldat i Hæren eller Luftforsvaret