Det Norske Akademis Ordbok

grefte

grefte 
substantiv
BØYNINGet; greftet, grefter
UTTALE[gre`ftə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig kollektiv til greft, også beslektet med grøft og grave
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden, dialektalt
 grav, gravsted (for familie)
 | jf. fattiggrefte, grøft
2 
sjelden, dialektalt
 begravelse
 | jf. fattiggrefte