Det Norske Akademis Ordbok

gravlegge

gravlegge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgravlegging
verbalsubstantiv
gravlegging
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også gravleggelse
BETYDNING OG BRUK
1 
legge (likkiste) i grav
; begrave
SITATER
  • en gravlagt storheds minde
     (Henrik Ibsen Digte 10 1875)
  • bestemte former som kunde iakttas under gravlegningen
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene I 161 Haakon Shetelig 1930)
  • hente sine slektningers lik hjem igjen for å gravlegge dem her i landet
     (Øivind Hånes Permafrost LBK 1998)
  • de som tok sitt eget liv, eller ble drept mens de rante eller myrdet, kunne ikke gravlegges i viet jord
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • Madame Noi skal gravlegges i landsbyen hun ble født i
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
2 
overført
 oppgi og overgi til glemselen
SITATER
  • alle skandinavismens smukke, gravlagte ord vaktes op fra de døde
     (Øvre Richter Frich De sorte gribbe (1914) 10)
  • den idé blev definitivt gravlagt denne uke
     (Dagbladet 1931/266/12/5)
  • patologen kunne definitivt gravlegge teorien om et skudd fra en annen bygning
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)