Det Norske Akademis Ordbok

gravitet

gravitet 
substantiv
BØYNINGen; graviteten
UTTALE[gravite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Gravität, fransk gravité, engelsk gravity; fra latin gravitas 'tyngde; alvor; verdighet', avledet av gravis; se gravis; jf. gravitas
BETYDNING OG BRUK
litterært
 (overdrevent) alvorlig, høytidelig verdighet
SITAT
  • tempoet kan … snyte oss litt for graviteten i denne musikken
     (Adresseavisen 14.09.2007/3)