Det Norske Akademis Ordbok

gravhule

gravhule 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
hule, uthulet rom (i berg) som brukes som gravsted
SITATER
  • i det samme han [Jesus] steg ut av båten, kom en mann mot ham fra gravhulene
     (Mark 5,2)
  • dypt inne i gravhula lå en stor steinblokk, som må være løsnet fra taket
     (Audhild Schanche Graver i ur og berg 148 2000)
  • han [skulle] ha funnet Jesu kors og tornekrans i en forseglet gravhule
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 30 2017)