Det Norske Akademis Ordbok

gravensten

gravensten 
substantiv
BØYNINGen; gravenstenen, gravenstener
UTTALE[gra:´v(ə)nsten]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Gravensteiner, avledet av det danske navnet på slottet Gråsten i Sønderjylland, hvor eplesorten stammer fra
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 gravensteneple
SITATER
  • vænne vor bonde til at nyde mere havesager, fra gravenstenen til næpen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 424)
  • jeg bestiller kassevis med gravensten og koker kjeler med eplemos
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
  • jeg [gikk] aldri mer på epleslang – selv store røde saftige gravensten var ikke verd risikoen for å bli pågrepet
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
2 
botanikk
 gravenstentre
SITAT
  • [finne et eple] paa den bedste gravenstenen
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 270 1901)