Det Norske Akademis Ordbok

graupel

graupel 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; graupelen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
graupelen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[græu´pəl]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Graupel, til verbet graupeln 'hagle'; trolig beslektet med grøpp
BETYDNING OG BRUK
meteorologi
 nedbør i form av en hard kjerne omgitt av vann
; mykt hagl
SITAT
  • alt etter skytype og struktur, temperatur og aktivitet blir det forskjellige fenomener som sludd, snø, hagl, kornsnø, iskorn, isnåler, graupel eller ishagl
     (Den Norske Turistforenings årbok 1999/160)