graule
verb
BØYNINGgraulet, graulet, grauling 
preteritum
graulet
perfektum partisipp
graulet
verbalsubstantiv
grauling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[græu`lə]
ETYMOLOGI
beslektet med gryle
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
knurre, brumme, eller rumle, buldre
SITATER
-
i fullt raseri satte den [dvs. grizzlybjørnen] graulende etter meg(Magasinet for alle 1963/nr. 24/19 Waldemar Hakkelberg)
-
det var en rar sus i sjøen, han syntes det graulet litt i øster, men det var ikke sagt det betydde noe særskilt(Magasinet for alle 1963/nr. 31/27 Yngvar Andresen)
2
dialektalt
gi (uartikulert) uttrykk for misnøye
; syte og klage
; gnåle
SITATER
-
mannskapet grauler for den evige halingen – med såre hender og tunge hjerter(Seilas 1930/247)
-
styrmennene vet godt, at en sjømann aldri arbeider bedre enn når han grauler. Og her graules av hjertens lyst til hver eneste ordre