Det Norske Akademis Ordbok

grateng

grateng 
substantiv
BØYNINGen; gratengen, gratenger
UTTALE[grate´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk gratin, grunnbetydning 'skorpe i gryte', til gratter 'skrape (av)'; jf. gratinere
BETYDNING OG BRUK
matlagning
 rett av hakket kjøtt, fisk eller grønnsaker i hvit saus tilsatt egg, vanligvis stekt i form i ovn
 | jf. fiskegrateng
SITAT
  • [hun] kikket inn på den boblende osten over gratengen
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)