Det Norske Akademis Ordbok

gransken

gransken 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gra`nsk(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til granske
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 det å undersøke grundig
; gransking
SITATER
  • samvittighedsfuld gransken
     (Alexander L. Kielland Samlede værker I (Mindeutgave) 182)
  • en rask nysgjerrig gransken bare
     (Arbeidets Rett 09.03.2012/26–27)