Det Norske Akademis Ordbok

granddame

granddame 
substantiv
BØYNINGen; granddamen, granddames
UTTALE[graŋda´m:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk grande dame, første ledd femininum av grand; jf. grand
BETYDNING OG BRUK
litterært
 høytidelig, imponerende (eldre) dame
SITATER
  • eierinnen, grand’dame, vennlig, men ellers meget lite tilnærmelig
     (Peter Egge Minner fra nord og syd 12 1952)
  • dette atelier’et hadde hun hatt lenge, helt siden hun var ung, og var grande dame
     (Jens Bjørneboe Blåmann 101 1959)
  • [når Maja Bjørneboe] kan titulere seg Norges eneste kvinnelige skipsreder, blir hun byens ubestridte grand dame
     (Tore Rem Sin egen herre 8 2009)