grammatiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; grammatikeren, grammatikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grammatikeren
ubestemt form flertall
grammatikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grama:´tikər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
forfatter av grammatiske verker
; person som arbeider med grammatikk
SITAT
-
det er ikke så mange spontant oppståtte språkforandringer man får oppleve i et grammatiker- eller lingvist-liv(Klassekampen 16.10.2003)