grakse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gra`ksə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens beslektet med grugg, med påvirkning fra dialektalt dragse 'bunnfall i tran'
BETYDNING OG BRUK
1
fiske, fangst
avfall, restprodukt ved trankoking
SITATER
-
en hel del sammenbrændt ben og grakse, hvoraf vi tog med os en kage
-
graks er det som er igjen av spekket, når oljen er kokt ut(Dagbladet 1929/180/1/4)
-
båter og kaier [er] tilgrisa av det som kalles grakse - et fettslagg(Sunnmørsposten 11.10.2014/5)
2
dialektalt, nedsettende
berme
; ramp