Det Norske Akademis Ordbok

grabukk

grabukk 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
især landbruk
 avledyktig bukk
 | jf. gra
muntlig, især som skjellsord
 (overdrevent) kåt mann
SITATER
  • slæp mig, din uridderlige grabukk!
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 210 1919)
  • jeg [tilbød] den grabukken av en vaktmester femti tusen på stedet
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 30 1997)
  • vi hadde i alle fall på den tiden en staselig og kjent skuespiller i ensemblet som spilte her som, i-ingen navn nevnt, var en gammel grabukk
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)