gourmand
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gourmanden, gourmander 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gourmanden
ubestemt form flertall
gourmander
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gurma´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk gourmand, substantivering av adjektivet gourmand 'matglad'
BETYDNING OG BRUK
person som skjønner seg på god mat og vin og spiser mye
; matkrok
SITATER
-
Tacitus forteller at gourmanden Vitellius under åtte måneders styre hadde et matbudgett på 127 millioner kroner(A-magasinet 28.01.1933/2)
-
han er en gourmant som inntar det han blir budt
-
etter hvert spiser [Jens Bjørneboe] nesten ikke, den gamle gourmanden(Tore Rem Født til frihet 407 2010)