goof
substantiv
BØYNINGen; goofen, goofer eller goofs 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
goofen
ubestemt form flertall
goofer eller goofs
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gu:f]
ETYMOLOGI
fra engelsk goof eller goof-up
BETYDNING OG BRUK
musikk, film
feil, tabbe i kunstnerisk utførelse
SITAT
-
den lille goof’en … kom som et muntert og høyst menneskelig punktum for en både begeistrende og betagende konsert(Dagbladet 17.02.2012/40)