gonfaloniere
substantiv
BØYNINGen; gonfalonieren, gonfalonierer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gonfalonieren
ubestemt form flertall
gonfalonierer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gånfaloniæ:´r]
ETYMOLOGI
fra italiensk gonfaloniere 'fanebærer'
BETYDNING OG BRUK
historie, om italienske forhold
(tittel for) øverste magistrat eller annen høy embetsmann
i italienske republikker i middelalderen
SITATER
-
Pisas nøkler laa i vor gonfalonieres haand
-
gonfalonierer i den florentinske republikk
-
byen [Firenze] har et byråd og en gonfaloniere, er det ikke nok?