Det Norske Akademis Ordbok

gonfaloniere

gonfaloniere 
substantiv
BØYNINGen; gonfalonieren, gonfalonierer
UTTALE[gånfaloniæ:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk gonfaloniere 'fanebærer'
BETYDNING OG BRUK
historie, om italienske forhold
 (tittel for) øverste magistrat eller annen høy embetsmann i italienske republikker i middelalderen
SITATER
  • Pisas nøkler laa i vor gonfalonieres haand
     (Hans E. Kinck Mot karneval 21 1915)
  • gonfalonierer i den florentinske republikk
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 131 1949)
  • byen [Firenze] har et byråd og en gonfaloniere, er det ikke nok?
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 48 1985)