gokart
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gokarten, gokarter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gokarten
ubestemt form flertall
gokarter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gåo´kart]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk go-kart; appellativisert merkevarenavn;
etter det registrerte varemerket Go-kart, grunnbetydning 'gåvogn, vogn til å lære småbarn å gå med; lekevogn'
BETYDNING OG BRUK
miniracerbil med lavt tyngdepunkt (med motoren bak og
sylindervolum inntil 250 cm3)
SITATER
-
landskampen i gokart mot Sverige(Romerikes Blad 1969/61/4/2)
-
i går hadde han kjørt gokart med kolleger og drukket øl etterpå(Nils Gullak Horvei Følg meg 7 2012)