Det Norske Akademis Ordbok

godtagelse

godtagelse 
substantiv
BØYNINGen; godtagelsen, godtagelser
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til godtage (eldre form av godta), avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å godta(s)
; aksept
SITATER
  • min godtagelse av det formålsløse
     (Finn Carling Under aftenhimmelen 25 1985)
  • jeg kunne ikke si noe til ham fordi jeg fryktet hans godtagelse. Jeg orket ikke hans godtagelse
     (Dag Solstad Professor Andersens natt 137 1996)