godmælt
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[go:`melt]
ETYMOLOGI
annet ledd avledet (med omlyd) av mål; grunnbetydning 'som
har god, blid stemme'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
som er i godt lune
; opplagt
SITAT
-
han var saa godmælt, ansigtet stod i brand