Det Norske Akademis Ordbok

godlidenhet

godlidenhet 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet av godlidende med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være godlidende
SITATER
  • der var nu over konstablen en egen beskyttende godlidenhet, som pludselig irriterte Edvin
     (Sven Elvestad Tider skal komme 140 1918)
  • «Men,» sa presten med inderlig godlienhet, «du ophører ikke at være menneske fordi om du bygger sprog!»
     (Ole Edvart Rølvaag Peder Seier 242 1928)