Det Norske Akademis Ordbok

godbonde

godbonde 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 vesen (gjenganger av den første eieren) som tenkes å beskytte et sted
SITATER
  • [asken] kan far ikke hugge, for der bor godbonden under
     (Sigrid Undset Husfrue 46 1921)
  • mannen og konen hadde en go’bonde paa stueloftet sitt, for det hadde bodd folk før paa den stranden
     (Regine Normann Nye eventyr 116 1926)
dialektalt
 nisse
SITAT
  • godbonden eller nissen holdt til overalt i huset og gjorde sjelden fortræd, naar han fik være i fred
     (O. Nicolaissen Fra Nordlands fortid I 23 1889)