go-go
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; go-goen, go-goer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
go-goen
ubestemt form flertall
go-goer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gåo´gåo]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk go-go, fra det franske adverbet à gogo 'i overflod', til eldre fransk gogue 'moro, fryd, lystighet'
BETYDNING OG BRUK
sexy, løssluppen danseforestilling (særlig i nattklubb)
| jf. striptease
SITATER
-
go-go var «in» i fjor(Dagbladet 1969/172/10/3)
-
Rosekjellern. Lise-Lotte. Toppløs GO GO(Dagbladet 1969/173/14/5)| fra annonse