go-getter
substantiv
BØYNINGen; go-getteren, go-getters 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
go-getteren
ubestemt form flertall
go-getters
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gåo´getər]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk go-getter, sammensatt av go 'gå' og getter 'en som skaffer'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
handlekraftig, pågående, effektiv person som kommer seg
frem
SITAT
-
hans griske go-getter av en svigerfar(Dagbladet 1955/296/7/1 Johan Borgen)