gnomiker substantiv BØYNINGen; gnomikeren, gnomikere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall gnomikeren ubestemt form flertall gnomikere UTTALE[gno:´mikər] ETYMOLOGI innlånt, jf. tysk Gnomiker, eller avledet av gnome med suffikset -iker BETYDNING OG BRUK forfatter av gnomer
