glose
substantiv
UTTALE[glo:`sə]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin glosa, samme ord som glosse; jf. middelhøytysk glose, gammelfransk glose, engelsk gloze
BETYDNING OG BRUK
1
særlig i flertall
enkeltord, ofte av eldre eller fremmed språk
EKSEMPLER
-
han kunne noen få spanske gloser
-
jeg vekslet noen enkle gloser med sjåføren
SITATER
-
stryg ikke sprogets gamle gloser, før du har skabt de nye ord
-
jeg har stått og vridd meg … uten å komme på en glose å si
2
muntlig
banneord, kraftuttrykk
EKSEMPEL
-
han slengte noen gloser etter dørselgeren
SITATER
-
en strøm av arabiske gloser feide over ham(Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)
-
de skjelte hverandre ut med fargerike gloser(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
-
tyskerne … slengte gloser etter dem når de passerte(Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
3
skole
enkeltord av eldre eller fremmed språk som er oversatt
eller forklart
EKSEMPLER
-
en samling tyske gloser
-
skrive gloser
-
pugge gloser
SITATER
-
hun skriver ned glosene pent på to vertikale linjer i gloseboka(Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
-
de hadde … gått på spanskkurs i et år, sittet og hørt hverandre i gloser hjemme i leiligheten(Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 18 2016)