glopper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; glopperen, gloppere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
glopperen
ubestemt form flertall
gloppere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glå`p:ər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Gloppen med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Gloppen i Vestland fylke
(Sogn og Fjordane)