Det Norske Akademis Ordbok

glire

glire 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLglirte, glirt, gliring
preteritum
glirte
perfektum partisipp
glirt
verbalsubstantiv
gliring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gli:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt glira 'tindre, plire'; jf. også glipe
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 knipe øynene sammen
; myse
SITAT
  • de smaa, rødkantede og glirende øinene
     (Peter Egge Inde i Fjordene 75 1920)
glimte, lyse (igjennom)
SITATER