glire
verb
MODERAT BOKMÅLglirte, glirt, gliring 
preteritum
glirte
perfektum partisipp
glirt
verbalsubstantiv
gliring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gli:`rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
knipe øynene sammen
; myse
SITATER
-
de smaa, rødkantede og glirende øinene
-
det var ikke så titt de kom ut blandt folk, og nå stod de og glirte i lyset
2
glimte, lyse (igjennom)
SITATER
-
det var så vidt det glirte fra et alterlys gjennem vinduene
-
dagfallyset glirte i fangstredskapens kårdestål