glense
verb
BØYNINGglenset, glenset, glensing 
preteritum
glenset
perfektum partisipp
glenset
verbalsubstantiv
glensing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gle`nsə]
ETYMOLOGI
avledet av dialektalt glenne 'gli raskt av sted'; jf. islandsk glenna 'strekke,
spile ut'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
gli av til siden eller på langs
SITATER
-
øksa glenset på beinet [i fingeren] og kløvde fingeren langs etter(Glåmdalen 14.06.1944/2)
-
vi lukker ansiktene og ser forbi hverandre. Glenser unna med øynene som i skam og skuffelse