gleis
substantiv
BØYNINGen; gleisen, gleiser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gleisen
ubestemt form flertall
gleiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glæis]
ETYMOLOGI
fra tysk Gleis 'spor'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
spor
; bane
SITAT
-
[han var kommet] for at faa snakke lidt lunt alene med Marianne; men det var kommet paa en gal gleis
UTTRYKK
komme på gleisen
overført
komme i gang
-
guttemand, som engang var kommet paa gleisen, suttrede endnu