glein
substantiv
BØYNINGen; gleinen, gleiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gleinen
ubestemt form flertall
gleiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glæin]
ETYMOLOGI
beslektet med glenne
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
klar flekk på himmelen
UTTRYKK
vesta glein gjør tørr stein, østa glette gjør våt hette
ordtak
når det klarnet i vest blir det opphold, når det klarner
i øst, blir det regn