Det Norske Akademis Ordbok

glauberitt

glauberitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; glauberitten, glauberitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
glauberitten
ubestemt form flertall
glauberitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glæubəri´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -itt av etternavnet til den tysk-nederlandske kjemikeren Johann Rudolf Glauber (1604–68)
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
 fargeløst til grått natrium-kalsiummineral som forekommer i saltleier