Det Norske Akademis Ordbok

glamour

glamour 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; glamouren
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
glamouren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glamo:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk glamour, opprinnelig skotsk omdannelse av grammar 'vitenskap'
BETYDNING OG BRUK
strålende, glitrende (men ofte tom eller ytre) skjønnhet eller sjarm
 | jf. camp
SITATER
  • [det] var spennende nok for meg uten noen ekstra tilsetning av glamour
     (Aftenposten 1955/6/1/5)
  • det er ikke mye glamour over det snusbrune interiøret i rettssal nummer to
     (Dagbladet 1963/284/11/3)
  • [John F.] Kennedy med sin glamour og vellykkethet
     (Jan Kjærstad Speil 396 1982)
  • disse moderne menneskene … lever seg inn i fiksjoner og glamour
     (Thure Erik Lund Grøftetildragelsesmysteriet 11 1999)
  • han [spilte] grå bankfunksjonær som ble stjerne og følgelig fikk sjanser hos Ingerid Vardund, en diva med all den glamour hun trengte allerede
     (Nils Johan Ringdal Nationaltheatrets historie 324 2000)
  • den så ualminnelig fullkomne anledning til å se et talent så totalt blottet for glamour
     (Tore Rem Henry Gibson/Henrik Ibsen 192 2006)
  • gangster-paradiset Las Vegas ble grunnlagt på glitter, glamour og slapp lovgivning
     (Yvonne C. Kuhn Den riktige Rafferty 191 2006)