Det Norske Akademis Ordbok

glamme

glamme 
verb
BØYNINGglammet, glammet, glamming
UTTALE[gla`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt glama 'prate livlig og støyende'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 larme
; buldre
2 
om hund, ulv, rev
 gjø høyt og kraftig
SITATER
  • ulven glammede hæst
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 186 1892)
  • [hunden] kom glammende ud fra en port
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 181)
  • foran kjælderporten glammer ræven som bandhund ved den blanke klippevæg
     (Olaf Bull Nye digte 55 1913)
  • jakthundene glammet
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 218 1985)
  • han hadde … ikke hørt skuddsalver og glamende hunder som nærmet seg
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • hunder glammer. Hirdfolk, politimenn og andre gjennomsøker gard og grend
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 4 501 1999)