gjørtler
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gjørtleren, gjørtlere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gjørtleren
ubestemt form flertall
gjørtlere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jø´rtlər]
ETYMOLOGI
etter tysk Gürtler, til Gürtel, grunnbetydning 'beltemaker, spennemaker'
BETYDNING OG BRUK
håndverker som støper, forarbeider eller reparerer (mindre
gjenstander) i metall
; metallstøper
SITATER
-
en gjørtler og hans kone, smaafolk som vi(Johan Bojer Samlede verker III 195)
-
det finnes ennå gjørtlere. Ihvertfall i Oslo. Men bare to, og de er begge pensjonister(Aftenposten 1983/114/17/1–2)