gjørs
verb
UTTALE[jørs]
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
gjørs på
muntlig
gjøre (noe) med vilje, med hensikt, på trass
-
de stod og gjors paa og gottet sig
-
Håkon Sørlie er kommunist, fanatisk kommunist, fnyser de som gjørs på å brenne bråte og gå med leirete gummistøvler på 1.mai
-
denne detektiven virker tilforlatelig, med den småpussige norsken sin. Men kanskje han bare gjørs på å snakke litt feil?(Jon Michelet Gullgutten 402 2014)