gjødning
substantiv
UTTALE[jø:`dniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å gjø(s)
2
stoff som tilføres jorden for å skaffe plantene næring
| jf. blomstergjødning
SITATER
-
jorden blev opbrudt med hakke og spade og tillagt med gjødning
-
julekaktusen som sto med fullt utsprungne rosarøde blomster, fikk en teskje gjødning(Ebba Haslund Bare et lite sammenbrudd 182 1975)
UTTRYKK
kunstig gjødning
kjemisk preparat til å gjødsle med
-
her slænger jo en og anden reisende i cider, kunstig gjødning, maskiner og saa'nt