Det Norske Akademis Ordbok

gjødning

gjødning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gjødningen, gjødninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gjødningen
ubestemt form flertall
gjødninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jø:`dniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gjø, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å gjø(s)
stoff som tilføres jorden for å skaffe plantene næring
SITATER
  • jorden blev opbrudt med hakke og spade og tillagt med gjødning
     (Jonas Lie Dyre Rein 82 1896)
  • julekaktusen som sto med fullt utsprungne rosarøde blomster, fikk en teskje gjødning
     (Ebba Haslund Bare et lite sammenbrudd 182 1975)
UTTRYKK
kunstig gjødning
kjemisk preparat til å gjødsle med
  • her slænger jo en og anden reisende i cider, kunstig gjødning, maskiner og saa'nt
     (Chr. Skredsvig Møllerens Søn 166 1912)